Samferdsel

Tomter stasjon ca.1920, Prospektkort Normann

Kulturminner knyttet til samferdsel kan være fra de eldste veiene gjennom bygda, mellom boplasser eller fra gård til gård. Her kan en stanse ved rodesteiner, bruer, skysstasjoner, jernbanestasjoner, rutebilvirksomhet og transport til vanns.

De eldste veiene og skysstasjoner.
På kart fra 1800 kan vi se at det var en hovedvei som kom fra Kristiania gjennom Hobøl. Dette var veien i nord som gikk over Kråkstad, Vegger, gjennom Spydeberg og over Glomma ved Onstad sund. Denne hovedveien ble kalt for Kongeveien. Denne veien hadde en sørgående sløyfe fra Kråkstad, Sulebru, Holt, Ekeberg, Løvestad i Spydeberg og til Onstad sund. Denne veien kan en kalle byveien eller Kristianiaveien. Ved Holt tok det av en vei sørover til Kirkerud, Bjaberg, Spydeberg kirke, Heli kirke og sørover på vestsiden av Glomma. I nyere til er denne kalt Bjabergveien. Dette var de tre viktigste veiene gjennom Hobøl og Spydeberg. Ved Holt gikk det også av en vei vestover til Melby, Hobøl kirke og Moss.

1854-1856 ble det bygd ny bru over Glomma, Fossum bru. Det ble bygget ny hovedvei over Spydeberg frem til Knapstad. Frem til 1860 ble veien forlenget frem til Kråkstad og Kristiania, Kristiania-chaussèen.

1884-1886 ble det en hovedvei fra Enebakk til Tomter stasjon, Enebakk – chaussèen eller Plankeveien som ble brukt til stor trafikk av plank som skulle med jernbanen. Siden ble denne veien forlenget. 1920 fikk hadde bygda en hovedvei på langs av Hobøl fra Enebakk til Såner. Dette var en langdryg veibygging med hele 25 større og mindre bruer som skulle finansieres, bygges, vedlikeholdes og brøytes. Dette var et stort arbeid som måtte løses av fellesskapet og det var gjerne bøndene som hadde ansvaret for dette med hver sine roder. Rodelag og veilag var derfor aktive helt til begynnelsen av 1900 tallet.

Langs veiene ble det etablert gjestegiverier og skysstasjoner. På et slikt stoppested kunne de reisende få seg mat og drikke, stell eller bytte av hest og kanskje en nødvendig hvile og overnatting.

Mjukebru like sør for Elvestad og Tingvoll er ei steinbue bru fra begynnelsen av 1800 tallet som ligger på grensa mellom Tingulstad og Greaker. Brua går over Tingulstadbekken og Greakerbekken der de sammen løper ut i Hobølelva. Riksvei 120 gikk over denne brua fram til 1935. I dag er brua restaurert som et kulturminne.

Kirkerudbrua på Knapstad ligger på Kirkerud nordre like over tidligere kommunegrensen mellom Hobøl og Spydeberg. Over denne gikk Bjabergveien fra Dammen og sørover til Spydeberg og Heli kirker. Brua blei restaurert i 1994 og veien ble lagt utenom bru i forbindelse med ny vei E 18 Linnestad-Løvstad. 

Tomter stasjon ble den første stasjonen i Hobøl bygget i 1882 da Smaalensbanens østre linje var ferdig gjennom bygda. Nå kunne bøndene sende sine varer med toget istedenfor å kjøre de inn til hovedstaden med hest og kjerre. Det ble persontrafikk, dyr, tømmer, egg og melk og mye mer. Tomter stasjon er oppgradert, men har fått beholde sin vakre stasjonsbygning.

Knapstad «stasjon». Den 15. november 1912 ble stoppestedet på Knapstad, Østfoldbanens Østre linje, ferdig. Togene begynte å stoppe på Knapstad fra og med 24. november. Distansen fra hovedstaden var satt til 41.8 km. og togreisen tok 2 timer. Stedet var klassifisert som stoppested da det ikke hadde fått status som stasjon med egen stasjonsmester, men en stasjonsbetjent. Stoppestedet var underlagt Spydeberg stasjon. Lokalbefolkningen har hele tiden brukt Knapstad stasjon som navn på stoppestedet. Fra den første tiden og frem til 1969/1970 har «Knapstad stasjon» vært betjent. Den første tiden ble venteværelset ved stasjonen holdt åpent, men slitasje og hærverk ble imidlertid for stor. Etter noen år ble stasjonsbygningen revet og et leskur satt opp på tomta. Knapstad ble nedgradert til holdeplass i 1976.

Sulebru skysstasjon like vest for Hobølelva under gården Riggesem. Den gamle Kristiania-veien gikk like forbi husmannsplassen og skysstaasjonen Sulebru. Det var hvilestue der før den nye veien i Fosshellinga ble bygget litt før 1860. De hadde også sjenkerett der. I uthuset var det et særskilt, tømret lite stallrom som het Prinsestallen. Det var beregnet til prinsens eller kongens hest når han for denne veien.