Bygdeborgen på grensen mellom Spydeberg og Hobøl, kulturminneområdet på østtoppen av Spydeberg varde er den nærmeste bygdeborgen i gamle Hobøl kommune. Her ligger muren etter borgfestningen langs med den gamle kommunegrensa og et stort område både på Spydeberg siden og Hobøl siden er fredet. Fornminneområdet er fra jernalder/folkevandringstiden ca. 400-600 år før Kr.f. Steinmurene var fundament for et stokkegjerde. Murene fra bygdeborgen kan i dag sees som ei 160 meter lang lenke av utraste steinmurer av bruddstein. Det er funnet flere åpninger i muren. Drikkevann for menneskene som var i borgen var i vannhull inne på området, i Svarttjern og Karrustjern. Folkevandringstiden var en urolig tid hvor ulike folkeslag og krigerflokker var på tokt med plyndring og vold. Dette kan også ha vært situasjonen på våre kanter. Steinmurene og fundament for «festningsverk» i bygdeborgene er noe av de eldste byggverkene vi kjenner til i Norge ved siden av gravminner fra bronsealder og steinalder.  «Grensefylket Østfold» er med sine 70 bygdeborger det «fylket» som har flest slike kulturminner. Bygdeborgmuren på Vardåsen er den eneste bygdeborgen i tilknytning til Hobøl. Hovedområdet for borgen ligger i Spydeberg og er registrert her. I alt har Spydeberg  fire registrerte borger: Vardåsen, Muråsen, Slottsåsen og Høgåsen. Vi kjenner ikke nøyaktig til hvordan forsvarsverkene så ut eller hvilken funksjon de hadde. Det har i Norge vært sparsomt med arkeologiske undersøkelser av bygdeborger. Bygdeborger finner en på toppen av koller med god utsikt til omliggende områder. Mange av borgene hadde god hjelp av steile fjellvegger og utilgjengelig terreng på flere sider. Der hvor terrenget ikke var så bratt ble det bygd murer med tilgjengelig stein og tømmer. På toppen var det trolig satt opp et pæleverk/palisader. Kanskje har murene også vært forsynt med spisse stokker som har pekt utover, såkalte “spanske ryttere”. Fra borgen kunne en forsvare seg med de våpen en hadde. De brukte steiner til å velte utfor skråninger, pil og bue, spyd og økser. Å bygge slike anlegg for nærmere 1500-2000 år siden må ha vært en krevende innsats. Hvilken funksjon bygdeborgene har hatt er det flere teorier om.

Hobøl varde med sitt forberedte vardebål også kalt vete hadde en klar varslingsfunksjon ved angrep av fiender på vei mot landet. En forberedt vete var 10-12 meter høy og var plassert både både på det høyeste og beste utsiktspunktet. Det var også ei vakthytta ca. 100 skritt fra veten. Vakthytta var tilholdsted for de som holdt vakt i ufredstider og den hadde dør og utsikt i alle retninger.  Det er eksempler på at veten har vært prøvd ut på flere lokale topper for å få frem den beste lokaliteten. I 1817 kart fra Kartverket er Hobøl varde tegnet inn med vetesymbol.

Høgåsen i Riggesemskauen. Åskollen i Riggesumskauen under gnr. 851 rommer et kulturminne som er en utfordring. Oppe på den høyeste flata av denne fjellkollen ligger en firkanta steinsetting på 4×5 meter av plasserte mellomstor rundkampsteiner. Høyden over havet er 167 meter og plassen har svært god utsikt mellom tretoppene. Vestover ser vi Hobøldalen nordvest for Hobøl kirke, i nord ser vi innover Kråkstad. Nordøst- og østover ser vi litt av Tomter og Holt industrifelt. I sørøst ser vi skimtvis Knapstad og ytre deler av Spydeberg. Ingvar Hoff forteller at her på toppen har han sett noe trekull etter ei rotvelte i østkanten av toppen. Kan dette ha vært et sted for en lokal ildvarde som en del av varslingsystemet fra kysten og innover til hovedvardene, ildvardene på Spydeberg varde og Hobøl varde/Hovin varde? Et varslingsbål som er10-15 meter høyt vil vise ild og røyk med lang avstand fra denne fjellkollen.

Høgåsen på Guslandsåsen er tegnet inn med vetesymbol i et kart fra 1817. Fra gammelt av har dette vært en god utsiktspost og lokalbefolkningen husker en steinsetting på toppen. I dag er denne toppen sprengt bort av Hobøl pukkverk slik at ingen spor er tilbake etter kulturminnet.

Braaten (Skougs-braaten) under Tingulstad er også tegnet inn med vetessymbol. Navnet på plassen har også vært Skogs-braaten eller Bråten. På Bråten var det nok en lokal mindre varde som på vardekartet av 1817 ikke var avtegnet symbol. Enten var den da nedlagt eller for lokal.

Stiftelsen Ole Kjærbus krigshistoriske samling. Ole Kjærbu har i alle år samlet på gjenstander fra krigen 1940-45. Det er en imponerende og omfattende samling. Den består av bl.a. våpen, kjøretøyer, uniformer, sabotasjeutstyr, papirer og propagandamateriell. Her får du innblikk i flyslipp og motstandsbevegelsen.  Det var i 1999 at Mary og Ole Kjærbu tok initiativet til en stiftelse for samlingen.

Hjemmefrontshytta Arvika ved Tønnerød var stabshytte og en av tre hytter i Hobøl. De andre hyttene het Malmø og Karlstad lå i Bærøskauen ved Helvetsåsen og ved Lommetjern. Disse hyttene hadde forbindelse med ei hytte i Våler som het Malmø og ei hytte i Svinndal som het Lund. Det var Milorggrupper i Mosseavsnittet som brukte disse hyttene i 1944-1945. Mannskapet som var i disse hyttene tok imot våpenslipp og deltok i operasjoner. Det var et lag på 12-13 mann for hver hytte. Mat ble fraktet inn av skiløpere fra nabogårdene i all hemlighet. Arvika er nå restaurert.

Konteinere fra flyslipp er tatt vare på og kan sees ved krigsminnesamlingen på Tomter. Slipplassene lå velegnet til i de store skogområdene og på myrene. I myrene ved Seumosen og andre steder er de i lang tid rester av disse konteinerene fra flyslippene. Innholdet i slippene ble kjørt bort med hest og slede, men mange av metallkonteinerene ble gjemt bort i myrene og i skauen. Et farefullt og dramatisk arbeid med stor innsats for «Konge og fedreland».