- Hjem
- OM OSS
- AKTIVITETER
- BØKER
- MUSEUM
- LOKALHISTORIE
- GÅRDER OG FOLK
- Tilbake
- Gnr 1-Gnr 30
- Gnr 31-Gnr 59
- Gnr 60 - Gnr 79
- Gnr 80-Gnr 99
- Gnr 100 - Gnr 117
- Tilbake
- Gnr. 106 Hobøl prestegård
- BLOGG
- Tilbake
- Blogg
Årsmøte Hobøl historielag
Tirsdag 28. februar 2023 kl 19.00 Ungdomsskolen på Knapstad.
Kaffespleis.
Knapstad og Knapstad gård v. Gunnar Hjorthaug
I Hobøl har vi heldigvis 3 bind av Hobølboka som tar for seg Hobøls historie fra tidligste tider og fram til 1920. Bind 4 skulle omfatte tiden fra 1920 til i dag med bl.a. historien fra 2. verdenskrig, organisasjoner og all den utvikling som har skjedd de siste 100 år. Her må mye skrives på nytt. Hobøl bøkene inneholder også litt gårdshistorie, men savnet etter en samlet gårds- og slektshistorie for Hobøl har vært stort. Det ligger svært langt fram i tiden og koster ufattelige summer å få dette i bokform.
Gunnar Hjorthaug har gjort seg opp noen tanker om hvordan en kan komme i gang med dette digitalt og viser noen eksempler på det. Da kan en legge inn det en allerede har om de ulike gården i Hobøl og flere kan delta med det stoffet de allerede har. Knapstad gård er en gammel gård. Området den ligger i har 2-3000 år gamle kulturspor i form av gravhauger, jernaldergårder og gamle veifar. Tidligere var Knapstad gård en del av Melby-fjerdingen som administrativ enhet, men med stasjonen på Knapstads grunn blir Knapstad navnet på tettstedet. Denne historien får vi fortalt på møtet.
Tirsdag 22. mars 2022 kl 19.00 Ungdomsskolen på Knapstad.
Kaffespleis.
Tirsdag 31. august kl 19.00 er det årsmøte i Hobøl historielag i kantina på ungdomsskolen, Knapstad
For 90 år siden, 11. mai 1931, ble Knapstad Idrettslag stiftet. Hobøl fotballag som var i gang noen årtidligere hadde blitt nedlagt og Knapstad-ungdommen var klar for nye idrettsutfordringer. Etter hvert ble det behov for navneskifte og vi fikk Hobøl idrettslag. I dag er dette Idrettslaget slått sammen med Tomter Idrettslag og bærer navnet Hobøl idrettslag.
Tirsdag 25. februar kl. 19.00. Ungdomsskolen på Knapstad.
KIRKEN I LANDSKAPET
Kirkene er viktige markører i landskapet. Slik har de stått i århundrer og vært samlingspunkt for folk i lokalmiljøene.
Forfatter, landskapsarkitekt og billedkunstner Lars Ole Klavestad forteller og viser bilder fra sin nye bok «Kirken i landskapet». Den store praktboka, som utkom i forbindelse med Borg bispedømmes jubileum høsten 2019, tar for seg de vakre kirkene våre, landskapet omkring dem, menneskene, kirkekunsten og arkitekturen.
Det blir også mulighet til å kjøpe signert eksemplar av boka.
Boka har flere bilder fra Hobøl kirke. Her er ett av dem, Hobøl kirke i 1880 årene.
Her ser du virkelig hvorfor gården og kirken bærer navnet Hobøl som betyr høytliggende bolig.
Når den ble bygget på 1100 tallet- 1-2 m høyere enn i dag, i stein og kanskje hvitkalket.
Da var den synlig for alle som ferdes i sognet.
Kaffespleis.
Styret i Hobøl Historielag.
Asbjørn Hjorthaug, leder
I år er det 80 år siden 2. verdenskrig og Norge ble okkupert i 5 lange år. Vi markere dette med foredrag om flyktning trafikken gjennom Indre Østfold. Harder Sandvik er trøgsting og har skrevet boka «Nei, vi ga oss ikke» (2017), ei bok om 2. verdenskrig og lokale historier fra Trøgstad og Indre Østfold.
Han er utdannet i forsvaret og har arbeidet her, men i nesten 40 år var han lærer ved Askim videregående med kroppsøving som fag. Han er en lokalhistoriker som har skrevet flere artikler og vært medforfatter i bøker og hefter.
Fra 1941 og ut 1944 var det en jevn strøm med flyktninger fra Oslo-området gjennom Indre Østfold, særlig gjennom Trøgstad og over til Sverige. En del av transportene gikk også gjennom Hobøl. Ofte var det hele familier som var på flukt. Det var som regel personer med tilknytning til illegal virksomhet, og ikke minst var det jøder som flyktet for nazistenes trakasseringer og deportasjoner. Det var de mange grenselosene som gjorde en fantastisk jobb med livet som innsats. Mange ble tatt, noen ble drept og flere havnet i konsentrasjonsleirer. Bare gjennom Trøgstad antar en at 6-8000 mennesker var på flukt. Mange titalls mennesker bare i Trøgstad var engasjert i disse operasjonene for å få mennesker trygt over til Sverige.
Harald Sandvik har skrevet boken «Nei, vi ga oss ikke» hvor han gjennom en rekke fortellinger bevitner det som skjedde. Nå kommer han til oss og vil fortelle mer om denne for mange, ukjente delen av historien.
Kaffespleis.
Styret i Hobøl Historielag.
Asbjørn Hjorthaug, leder
Knut Arstad, Førsteamanuensis, Dr.Philosskal hjelpe oss med å få innblikk i og en oversikt over den kaotiske situasjonen rundt Viken i Middelalderen for 8-900 år siden. Han er historiker og forsker ved Forsvarsmuseet og har skrevet en rekke artikler og bøker om militære forhold og personer på denne tiden. I mai i år forsvarte han sin doktoravhandling om krigføringen under den norske innbyrdesstriden i perioden 1219–1240.
Mats Tangestuen vil hjelpe oss å få en innføring i dette temaet. Han er en historiker og ansatt som faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo. Han har forsket på de norske jødenes flukt til Sverige under den annen verdenskrig.
Dette er noe vi ikke har tatt opp i historielaget tidligere. Jødenes situasjon i Norge og Holocaust kjenner de fleste vel til. I 1942 begynte en systematisk forfølgelse, med arrestasjon av alle norske jøder. I løpet av 1942 og 1943 ble i alt 773 norske jøder deportert til tyske dødsleirer. Bare få overlevde. Mange fikk hjelp til å flykte over til Sverige.
Men antisemittismen startet ikke i 1940. Det var holdninger som lå dypt i deler av det norske folk, fra jødeparagrafen ble innført i 1814 og framover på 1900-tallet, mellomkrigstiden og 30-årene. Vi vet hva sluttresultatet ble i europeisk sammenheng. Tilintetgjørelsen av 6 mill. jøder bare under krigen, men det er mange historier som enda ikke er kjent om jødepogromer, drap og utrensninger i stor skala bla. i Øst-Europa fra begynnelsen av 1900-tallet.
Hva har så dette med Indre Østfold å gjøre? Ikke mange av de 773 som ble sendt ut av landet bodde i Indre Østfold. I Skiptvet bodde det en ved navn Abreham Marcus Abosch som drev handelsvirksomhet på Langli. Han hadde bl.a. som yrke å koke såpe, denne virksomheten skulle han ha utført oppe ved Hagfors ved Hobøl elva i Tomter. Han havnet til slutt i 1942 i Auschwitz, Polen og kom aldri tilbake. Vi får høre mer om hans historie.
Ellers gikk mange av flyktning-rutene med jøder til Sverige også gjennom Indre Østfold. Fortellingene her er mange, og her er det helt sikkert mange historier som aldri har blitt fortalt.
At vi setter dette temaet på dagsordenen kan bidra til mer fokus om dette også i Indre Østfold.
Kaffespleis. Velkommen!
Styret i Hobøl Historielag.
Asbjørn Hjorthaug, leder
Oddvar Bjerke holder foredrag om:
«Bønder i byen.»
Det var mange Hobøl-bønder som reiste til Kristiania med hest og kjerre opp til flere ganger i uka. Skulle bonden skaffe seg kontanter, måtte det selges varer. Transporten var hest og kjerre. For eksempel, fra Greaker ble det kjørt til byen med ferskt kjøtt flere ganger i uka.
Oddvar Bjerke har mange historier å fortelle om dette.
Før chausseen fra Kristiania til Hobøl ble ferdigbygd i 1860 årene, gikk ferden inn til Kristiania via Ljans-bakkene og Egeberg-bakken. Disse var så bratte at hesten ikke kunne trekke fulle lass. Dette var en viktig del av beregningene når veisjefen Christian Wilhelm Bergh anla den nye chausseen langs fjorden og videre til Momarken.
I en avisartikkel med overskrift: «Når det vanket dram fant hesten hjem sjøl» forteller Kristian Haskilt at han var med far sin til byen med varer til torget fra småbruket første gangen i 1908. Det varte fram til 1927. Det kom hester og bønder fra alle kanter med alle slags landbruksvarer. Noen kom med melk som de solgte på dørene til folk i byen. «-men det var ikke noen promillelov den gangen, og hesten fant veien hjem sjøl til grinda om vi la oss til å sove i vogna på hjemveien». Kristian legger til at han husket noe av prisene den gangen. Det var 35 øre for en middag, 10 øre for ei pakke med fem sigaretter, 20 øre for ei flaske brus og ett øre for fyrstikker.
Kvelden starter med et årsmøte og en enkel servering.
Alle er velkomne!
Knapstad 19.2.2018
Asbjørn Hjorthaug. leder.
Asbjørn Hjorthaug har foredrag om Prost, sogneprest, stortingsmann, skolereformator, apoteker Bernt Sverdrup Maschmann.
I år er det 150 år siden ordfører, stortingsmann, skolereformator, apoteker, prost og sogneprest Bernt Sverdrup Machmann døde. Han ble ordfører fra 1844 og var den som fikk skolen over fra omgangsskole til fastskole. Hans vokser opp sammen med familiene Anker, Colett og Sverdrup de virkelig toneangivende familier i Chritsiania på første halvdel av 1800 tallet. Hver gang du er i kirkene i Hobøl eller Tomter ser du maleriet av Bernt Sverdrup som vokste opp fra 1805 og årene rundt 1814 -noen av de viktigste årene i norsk historie. Samtidig tok han del i demokratibyggingen i Hobøl i årene fra 1837. Hagen gml. skole eller Communalbygningen står fortsatt som et varig minne etter han.
Her er et bilde fra Tollbodgaten år 1820 der Maschmann ble født og vokste opp i apotekerfamilien. Huset kan sees midt på bildet i enden på Tollbodgaten. Dett er en akvarell av Anna Diriks.
Vi får foredrag av Dag Mysen, leder av Eidsberg Historielag.
«Møbelbyen Mysen – glimt fra Eidsbergs lokalhistorie.
Jernbanen kom til Mysen i 1882 og den gryende småbyen fikk strøm allerede i 1899. Det førte til at flere driftige og gode håndverkere så mulighetene på Mysen, flyttet hit og bygde verksteder eller leide seg inn hos de som allerede var etablerte. Slik ble det et stadig større fagmiljø med spesiali
serte tjenester som alle kunne benytte seg av, i dreiing, stopping, lakking, treskjæring og finéring. Dette økte på, med flere store bedrifter som hjørnesteiner i en vrimmel av mindre snekkerbedrifter og et solid og innsatsfylt fagmiljø. Fra 1920-årene og til rundt 1975 var Mysen og bygdene omkring et nasjonalt senter for produksjon av kvalitetsmøbler.
Eidsberg er mer enn møbelhistorie. Det er en omfattende historiereise mellom Håkon Håkonssen på Folkenborg til Høytorp fort som en del av Fossum avsnittet.
Dag Mysen vil gjøre oss litt
mer kjent med en viktig del av den nye Indre Østfold kommune vi i Hobøl også blir en del av. Han er som nevnt leder av Eidsberg historielag, men har også en yrkeskarrière bak seg som prest og prost.
Grøt og kake til kaffen.
Inngang 100 kr.
Velkommen!
Styret i Hobøl Historielag.
Asbjørn Hjorthaug, leder
Tømmerfløting i gamle dager. Foto digitaltmuseum.no
Det har vært fløtet tømmer på Glomma i uminnelige tider. Fløtingen var på topp i 1952, da 14 millioner stokker gikk igjennom Glennetangen lense. Fløtingen opphørte ikke før i 1985. Ved Eidet ble det bygget en tømmertunnel for å lede tømmerstokker. Far til Per Folkestad var lenseoppsynsmann ved Nes i Skiptvet, før og under krigen. Etter hvert var han fløtningsbestyrer ved Eidet i Greåker. Per Folkestad har vokst opp med tømmerfløting og har førstehånskjennskap til livet ved lensa. Han har vært aktiv i restaurering og historieskriving rundt Eidet tømmertunell.
Tømmerfløting på Hobølelva startet da elva het Mors for over 500 år siden. I 1935 var det stopp. På det meste gikk det opp mot 150 000 stokker i vassdraget, når dette varte i noen få uker med stor vannføring måtte det vært stor trafikk. Det er en lang og ubeskrevet historie og vi skal prøve å få et bilde av hvor viktig Morsa eller Hobøl elva har vært som tømmer-elv.
Kaffespleis.
Alle er velkomne!
Knapstad 04.09.2018
Asbjørn Hjorthaug. leder.
Innlasting av trelast i Norge. Andries van Eertvelt 1610-1620
Tømmer fra skogene i og rundt Hobøl havnet som plank på store hollandske skuter. Sagtømmeret trengte hollenderne til skipsbygging og til diker og dammer mot havet. Utskipingshavnene var bl.a. Hølen og Son. Dette startet for over 500 år siden og i 200 år satte de sitt preg på Oslofjorden og områdene rundt. I Hobølvassdraget blomstret sagene opp, bøndene fikk avsetning på skog, og trelasthandelen ga inntekter til mange. En del tømmer ble fløtet i Hobøl elva og fraktet videre med hest og slede over til Hølen – enten som tømmer til sagene her eller som plank ferdig til å eksporteres. På 1800 tallet trengte engelskmenn is til sine kjøleskap. Områdene rundt Oslofjorden lå godt til rette for is-produksjon som så ble eksportert.
Går vi lenger tilbake var det også produksjon av salt. For over 700 år siden startet en med å koke ut salt av sjøvann. Langs kysten lå det saltbuer, og etter hvert ble det verdifulle saltet eksportert til andre land.
Vi får besøk av Sverre Jervell. Han er forfatter av boka «Oslofjorden – Folk og fisk gjennom 10 000 år». Dette er en gjennomgang av kulturhistorien som tilhører Oslofjorden. Sverre Jervell er en tidligere norsk diplomat og sikkerhetspolitisk forsker. Han var i mange år en nær med arbeider av Thorvald Stoltenberg og bidro i rapporten Stoltenberg skrev om nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Han har vært ved den norske ambassaden i Berlin og er medlem av rådet for Norsk-Tysk selskap. Han har skrevet flere bøker og ga ut boken «Nordmenn i Berlin» i 2007.
Kaffespleis.
Alle er velkomne!
Knapstad 04.09.2018
Asbjørn Hjorthaug. leder.
Asbjørn Hjorthaug kåserer om:
«Historiske personer jeg har møtt i arbeidet med Hobøls gamle kommunalbygning/Hagen gamle skole fra 1844.» Har du hørt om: Tyskeren Andreas Keitel, tømmermann og kirke-bygger og arkitekt som bodde i jordmor-leiligheten på Kommunalbygningen? Jomfru Elen Egeberg som gav Hobøl kirke nytt orgel i 1870? Prost Bernt Sverdrup Maschmann – slekt og oppvekst?
Det blir litt kommunalhistorie, gårdshistorie, kirke- og skolehistorie fra Hobøl.
Det serveres grøt og kaffe.
Fint om du varsler at du kommer
til Karen Helene Brødholt
69922056 / 480 78 091
God sommer til dere alle!
Asbjørn Hjorthaug
Han er ansatt ved NIKU- Norsk institutt for kulturminneforskning og har bl.a. arbeidet utgravningene i middelalderbyen Oslo.
Den nye Follobanen Ski-Oslo skjærer igjennom hjertet av middelalderbyen Oslo. Oslo by kan spores tilbake til 1000 tallet. I 1624 brenner byen og Cristian den 4 flytter byen og kaller den Christiania. Oslo ble fraflyttet og i 400 år har byen ligget under bakkenivå. Her ligger et kjempe arkiv av fysiske minner.
I forbindelse med Follobanen foregår det nå arkeologiske utgravinger i stor skala. Banen skal skjære seg igjennom middelalderbyen Oslo, og det arbeides i traséen for den brede betongkulverten. En rekke funn gir ny viten om «den glemte byen». Håvard Hegdal skal fortelle oss om dette arbeidet og om viktige arkeologiske funn.
Kilde bilder: NIKU og Bane-Nor sine sider.
Middelalder Oslo var ikke ukjent for Hobøls befolkning (morsdølene). Den 25. mars 1389 var Jon Eiriksson og hustruen Sigrid her i Oslo. De eier jord på Bjerve i Hobøl. De kommer inn i St. Hallvardskirken og stopper opp foran St. Hallvar alteret. Her møter de sira Steinar Tordarson, korsbroder i Oslo og rådsmann i kannikgården, og korsbroder sira Hallvard Gudleifsson. De har med gaver til korsbrødrenes kollektiv i Oslo. Det er jord med rettigheter i innmark og utmark i gården Bjerve. Jon og Sigrid skal på en utenlands-reise. Han vet ikke om de vil komme tilbake i live. Skulle de dø på turen så vil at han korsbrødrene skal holde sjelemesse for dem.
Hva var de så på veien gjennom «Den glemte byen» og videre inn i den praktfulle Halvardskatedralen. Hvordan bodde og levde folk? Det skal vi få høre mer om på historielagsmøtet.
Kilde: Oslo kommunes
Kaffespleis.
Alle er velkomne!
Knapstad 12.3.2018
Asbjørn Hjorthaug. leder.
ÅRSMØTE HOBØL HISTORIELAG.
Tirsdag 27.februar 2018 kl. 19.00
Ungdomsskolen på Knapstad, Kantina
Tomter Støperi eller Tomterdalen jernstøperi var ett av de første prosjektene Hobøl Historielag engasjerte seg i. Dette var et industriminne som vernemyndighetene i Borgarsyssel Museum og Teknisk Museum var involvert i. Støperiet var i virksomhet helt fram til 1977. Hobøl kommune tok over Nordalen sag i 1973 og så positivt på å ta vare på enda et viktig industriminne der smelteovnen og tekniske innretninger fra århundreskiftet var bevart. Nå gikk det ikke slik som planlagt. Riktignok ble det lagt på nytt tak, men av ulike årsaker ble verkstedet og inventaret stående og forfallet ble betydelig. I 1998 kom gipsmaker Arild Didriksen inn som ny eier. Han hadde et klart mål å ta vare på dammen, bygningene, inventaret og området. Med stor innsats har han satt bygningene i stand og tatt vare på restene av inventaret før han overlot alt til nye eiere.
Vi ønsker å fortelle hele historien om Tomterdalen jernstøperi fra Mathiesens verksted og virksomheten til jernstøper og former Edvard Pedersen og sønnen Sverre Pedersen. Hva ble produsert her og om prosessen. Vi viser fram bilder, gjenstander og ikke minst får vi med oss Dagfinn Pedersen, sønn til former Sverre Pedersen og Kjell Pedersen, sønn til former Magnus Pedersen, som begge vokste opp her og var godt kjent med det som foregikk. De vil fortelle fra livet på støperiet.
Hva så med Tomter Støperi og framtiden? Historielaget vil støtte opp om alt som kan ta vare på dette industriminne.
Kvelden starter med et kort årsmøte og en enkel servering.
«Historien om Tomter Støperi.» Formildes av Asbjørn Hjorthaug, Dagfinn og Kjell Pedersen.
Alle er velkomne!
Knapstad 19.2.2018
Asbjørn Hjorthaug. leder.
VELKOMMEN til møte i historielaget
Ungdomsskolen, Knapstad-kantina
Tirsdag 23. januar 2018 kl. 19.00
Foredrag av Per Erik Gjesvold,
Konservator / Arkeolog hos Fylkeskonservatoren i
Østfold fylkeskommune.
Han vil gi oss et innblikk i forsvarshistorien og utviklingen gjennom århundrene i Indre Østfold.
Per Erik Gjesvold har skrevet flere artikler om forsvarsanlegg fra ulike tider, bl.a. om det blodige slaget i 1814 på Langnes.
Forsvarshistorien i Indre Østfold har hatt stor betydning for regionen og nasjonen Norge. Her har vi en rekke forsvarsverk fra middelalder og opp til 1900 som for eksempel Waldisholm, Basmo festning, Langnes skanse, Fossum og Langli galleriene med batteriene på vestsida av Glomma, Høytorp fort, Ørjeavsnittets befestninger mm. De har alle en rik historie å fortelle. Fra gammeltid av ble det organisert forsvar utover bygdene der soldatgårder skulle holde soldater og dragoner klare til strid. I 1801 var det i Hobøl til sammen ca. 70 soldater, dragoner og offiserer. Det var 4 % av et innbyggertall på 1723. Utstyret ble lagret lokalt i tøyhus ved kirkene og treningen foregikk på lokale ekserserplasser.
Forsvaret har hatt ulik organisering oppgjennom århundrene. Her et kart fra 1800: «Wey Cart Over Haabbelske Compagnii District bestaaende af Sognerne Haabbel og Spydeberg, samt Anexerne Sogner, Gareer, Krauger, Howi og Hælie.»
Julemøte
Tirsdag 5. desember kl 19.00 – ungdomsskolen Knapstad, kantina.
– julemøte – Hobøl Historielag
Velkommen!
Lars Inge Magerøy er teolog og sokneprest i Enebakk. Han har skrevet flere bøker både med teologisk og historisk innhold og er en mye brukt foredragsholder også om lokalhistoriske temaer. Til reformasjonsjubileet i 2017 skrev han boken «Munken som endret Europa. Reformatoren Martin Luther.» Det er en biografi om Martin Luther i anledning reformasjonsjubileet. Her tar han oss med inn i den dramatiske maktkampen mellom bønder, adel, kurfyrster, keiseren og pavemakten. Begivenhetene endrer Europa for all fremtid og ikke minst de nordiske landene som raskt får lutherske statskirker. Lars Inge Magerøy har vært reiseleder til Luther-steder i Tyskland. Det blir foredrag i ord og bilder.
Grøt og kake til kaffen.
Inngang 100 kr.
Velkommen!
Hobøl Historielag i samarbeid med Hobøl og Tomter menighetsråd
inviterer til 500års reformasjonsbursdag i Hobøl kirke, Sakralt Museum og kirkestallen.
Tirsdag 31. oktober 2017 kl. 19.00
Asbjørn Hjorthaug:
« Hobøl for 500 år siden og lokalhistoriske spor etter reformasjonen.»
Sogneprest Halvor Dalene:
«Å være evangelisk-luthersk prest i en gammel katolsk kirkebygning.»
Luther-salmer og
orgelmusikk ved Kantor Sarmite Oberrauter
Vi samles først i Hobøl kirke, så går vi til Sakralt museum for omvisning/foredrag og til kirkestallen for kaffespleis.
Hobøl kirke har stått her i over 800 år. De første 300 år som en katolsk kirke, de siste 500 år en luthersk kirke. Slekt følger slekters gang. Det er mange generasjoner som har gått ut og inn her søndag etter søndag, i store høytider og ved store livshendelser som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Hva skjedde egentlig på 1500 tallet da reformasjonen kom til Norge og Hobøl? Hvilke forandringer skjedde i kirke, samfunnsliv og i Hobøl? Hva kan vi finne i dag i Hobøl kirke som viser oss at det var en tid før reformasjonen med den katolske kirke, og en tid etter med den lutherske kirke? Vi leter i Hobøl kirkes historie, blant prester, i kirkebygningen og blant inventaret.
Hobøl Historielag ble stiftet 27.oktober 1977.
Tirsdag 10. oktober 2017 kl. 18.00 samles vi på ungdomsskolen på Knapstad i kantina for å markere 40 år med Hobøl Historielag i ord og bilder.
Vi får besøk av direktør for Østfoldmuseene, Gunn Mona Ekornes som vil gi oss en oversikt over Østfold museene i dag. Helt siden starten av historielaget i 1977 har det vært tett kontakt mellom Hobøl Historielag og fylkesmuseet når det gjelder å ta vare på kulturminnene vi har i Hobøl. Det har skjedd mye på disse 40 årene i Østfold og Hobøl. I årene som kommer går vi inn i en ny tid med en ny fylkeskommune og en ny storkommune. Det er viktig å bli seg bevisst på hvilke kulturverdier i har. Som historielag skal vi være pådrivere i en utvikling som tjener vårt formål.
Andre programinnslag:
Musikkinnslag av Hobøl kulturskole.
Besøk og hilsen, ordfører Olav Breivik.
«..med Hobøl Historielag gjennom 40 år» i ord og bilder og historien om Aquamanilen, vår logo. Asbjørn Hjorthaug
Nytt Æresmedlem i Hobøl Historielag.
Jubileumslotteri. Gevinster er bl.a. bøker med lokalhistorie.
Husk kontanter, men vi har Vipps!
Hilsener.
Vi inviterer på snitter og jubileumskake og gratis inngang.
De av dere som har bestilt boka om Olga Bjoner, kan få den utlevert på møtet. Du kan fortsatt få boka gjennom historielaget til redusert pris.
Bli litt kjent Haldens by industrihistorie og Rød herregård.
Halden er et resultat av sammenslåing av Idd og Berg kommuner og deles av elva Tista. Den er Norges eldste industriby med Haldens Bomuldsspinneri & Væveri fra 1813 (lagt ned i 1971). Langs Tista og fossen lå det i sin tid 36 sagbruk, 17 skofabrikker – hvert 5. skopar ble produsert her i Norges skotøyhovedst
ad, porteføljefabrikker, treforedlings-industri med Saugbruksforeningen i dag, tændstikkfabrikk, eleektronisk og kjemisk industri mm. Mye av dette ble styrt av Tank og senere Ankerfamilien som holdt til på Rød herregård, et av de største og best bevarte lystgårdsanleggene i Norge. Hoved-bygningens eldste deler er fra 1600 tallet. Fra Tistedalen og ned langs fossen blir vi guidet av en av ildskjelene for bevaring av industrihistorien, Svein Norheim. På Rød blir det lunch på Herregårdskafeen og omvisning i hovedhuset.
Avreise med buss fra: Knapstad kl 08.00, Tomter kl 08.15, Ringvoll kl 08.35
kl 10.00 – 12.00, omvisning fra Tistedalen
kl 12.30, lunch Røed herregård
kl 13.30, omvisning Rød herregård, hagevandring
kl 15.00 , avreise
Pris for turen beregnet ut fra 30 deltagere: kr 550,00 pr person inkl.
Busstur, inngangspenger, lunch og guiding.
Påmelding
Brit Haugbro – brithaugbro@gmail.com – mob 958 162 39
Asbjørn Hjorthaug – asbj,hjorthaug@gmail.com – mob 992 18 203
Frist: 20.7.2017
styret Hobøl Historielag
Ungdomsskolen, Knapstad-kantina Tirsdag 25. april 2017 kl. 19.00
Michael Heim holder foredrag. Han er førsteamanuen
sis i geologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Han underviser studentene i geologi. I mange år har han jobbet med å kartlegge berggrunn for gruveselskaper og NGU i hele Norge. Han vokste opp og studerte i Sveits, men flyttet til Norge i 1979 og til Ås i 1994.
Bygging av E18 har avslørt mye om Hobøls bosetningshistorie. Her har det vært arkeologiske utgravinger som har avslørt bosetninger og gamle hustufter. Men skal vi riktig langt tilbake i historien til da Hobøldalen eller Morse-dalen ble utformet, må vi finne denne historien skrevet i stein. Nye fjellskjæringer i forbindelse med byggingen av E 18 har åpenbart en billedbok som nettopp forteller om de eldste tider.
Da Hobølboka kom for 25 år siden var det en omfattende dokumentasjon på hvordan bygda ble til, men bygging av ny vei har fått fram ny kunnskap som Michael Heim ønsker å dele med oss.
Kaffespleis.
Styret i Hobøl Historielag Asbjørn Hjorthaug, leder
Tema: «Lokalhistorie fra Hobøl i ord og bilder»
Tirsdag 28.februar 2017 kl. 19.00
Ungdomsskolen på Knapstad, Kantina
1. Årsmøtesaker
Sak 1-2017: Godkjenning av innkallingen.
Sak 2-2017: Valg av møteleder og referent.
Sak 3-2017: Årsmelding 2016.
Sak 4-2017: Regnskap for 2016.
Sak 5-2017: Valg av: leder, styremedlemmer (3), varamedlemmer (3),
festkomite (1), revisorer (1) og valgkomite (1)
Sak 6-2017: Eventuelle spørsmål
2. Kaffespleis
3. «Lokalhistorie fra Hobøl i ord og bilder».
«Lokalhistorie fra Hobøl i ord og bilder» Gunnar og Asbjørn Hjorthaug
Vi går igjennom hjemmesiden vår, www.hobolhistorielag.no, viser og forteller historie.
Du har kanskje hørt historien om brødrene Martin, Ole og Marie Hansen fra Homlerud som bodde på Østre og Vestre Dammen på Knapstad i 1865. Du har kanskje hørt om Martin som tok med seg familien til Amerika i 1869. Mor og far og 3 små barn fra 2-7år reiste i 27 dager før de kom fram til målet i Red Wing. Men mor og den minste døde før året var omme. Martin og døtrene Marie og Kaja reiste tilbake og bosatte seg i Kristiania. Marie ble landets første kvinnelige boktrykker og skapte sin egen bedrift med 20 ansatte. Hun studerte både i Berlin og Paris under verdensutstillinga. Hva så med Kaja? Nå skal hennes historie fram.
På kirkeveggen i Hobøl står det oppslått et minnesmerke over falne under 2. verdens krig. Hver 17. mai legges det blomster her.
Kanskje er det slik at de færreste av oss kjenner deres dramatiske historie. Asbjørn Hjorthaug forteller fra deres liv og skjebne.
Knapstad 20.2.2017
Asbjørn Hjorthaug, leder
Tirsdag 17. januar 2017 kl 19.00
Knapstad Arena, Skoleveien 1.
«Gründeren Hans Nilsen Hauge.» Hans liv og virke.
Foredrag ved Svein Høiden, leder for styret i «Hauges Minde»
Hans Nilsen Hauge var født 3.4. 1771 i Rolfsøy og døde 29.3.1824 i Kristiania.
Han satt på det meste fengslet 7 ganger på 10 år.
Han reiste rundt i hele landet og vi ser etter «Hans Nilsen Hauge spor» i Indre Østfold. Finnes det noe fra Hobøl ?
Dette er det eneste kjente portrettet av Hans Nielsen Hauge, malt i København av ukjent kunstner ca. 1800.
Kaffespleis. Velkommen!
Styret i Hobøl Historielag.
Asbjørn Hjorthaug, leder
Alle er velkommen til julemøte!
Tirsdag 29. november 2016 kl. 19.00
Ungdomsskolen på Knapstad, musikkrommet
«Norsk ut- og innvandring til USA.
Hvordan gikk det med nordmenn som skulle bli amerikanere?»
dr.art. Terje Mikael Hasle Joranger
Han er dr.art. I historie og universitetslektor I amerikansk sivilisasjon ved Universitetet I Oslo, og har som spesialfelt migrasjon, etnisitet og kulturmøter blant norske innvandrere og andre grupper I Amerika. Han arbeider for tiden med en bok om dannelsen av en norskamerikansk identitet, og er også medforfatter av et bygdebokverk i Luster kommune med vekt på gårds- og kulturhistorie.
Mange av dere har helt sikkert slekt i Amerika. Utover på 1800 tallet utvandret over 800 000 nordmenn til USA. Bare fra Hobøl er det registrert ca 150 som reiste over til det lovede landet, Amerika.
Vi har et lengre reisebrev fra en som reiste med familien sin i 1869. det var garver Martin Hansen, eller Martin Elverød som han kalte seg. Det får vi høre mer om på møtet.
Grøt og kake til kaffen. Inngang 100 kr.
Velkommen!
Styret i Hobøl Historielag.
Asbjørn Hjorthaug, leder